Silkemarkedet og Soft sleeper

I god stil stod jeg ogsaa opp tidlig denne dagen. Sammen med to engelskmenn som jeg motte paa Muren i gaar bestemte vi oss for aa avlegge et besok paa shoppingparadiset Silkemarkedet. Vi forventet aa se et yrende marked med dritt i gatene og rarelukter, men akk, I forbindelse med OL i 2008 hadde de revet alt sammen og istedet satt opp en stor bygning. Mange etsajer med 4-5kvm store boder gjorde det til et pulserende/slitsomt sted aa vaere. Vi saa noen andre vestlige, men stort sett kinesere (som overalt ellers). Kan vel forstaa at myndighetene ville ha det i mer ordnede former, og at hensynet til et faatall vestlige turister blir ignorert. En ting er sikkert, det manglet ikke paa utvalget. Mange av bodene forte kjente "merkeklaer". Sikkert fake alt sammen, men hvem bryr seg saa lenge kvaliteten er god (og det er den gjerne)? Det er jo i dette landet og landene rundt som produserer klaerene. Jeg kjopte en "North Face" jakke til 330 Yen. Aapningsbudet var paa 960, trutingen er jo tross alt endel av moroa.

Denne kvelden hadde jeg planlagt aa reise med tog til Urumqi. Det viste seg aa vaere vanskelig, utsolgt de naermeste dagene, fortalte de i resepsjonen paa hostellet. Kun "hard seats" ledig om noen dager. hmm... en liten strek i regningen for en som planegger dagen naar han vaakner. Med lapp i haanda full av kinesiske tegn dro jeg ned paa togstasjoen for aa kjope togbillett. Eneste retning som det var noe ledig var til Xi'an. Saa etter noen timers sovn paa togstasjonen, kun avbrutt av en politimann som ville vise meg ringetonene paa mobiltelefonen sin, fikk jeg komme inn paa toget. Gjennomlysning av bagasje selvsagt for kinesere. Normenn slipper tydeligvis det. "Nohw prolem Sir!" Siden "soft sleep" var det eneste som var ledig maatte jeg godta det. Hvis "soft sleep" hores mykt ut, saa kan jeg fortelle at det er rimlig hardt.Stiv i nakken og stuptrott kom jeg til Xi'an.