Orken og maaltid

Siden internett tilgangen er ikkeeksisterende paa toget skriver jeg naa paa papir og forer over naar jeg kommer til neste PC.

Morgenstemning paa toget
0345 Ble jeg vekket av at gikk ut av toget, vi var kommet til Lanshou. En litt stresset Oyvind griper tak i en av togpersonalet:
"Do I need to change train?"
"Yes"
"Can I stay on the train?"
"Yes"
"Why is everybody leaving?"
"Yes"
"Housten I have a problem!"
Jeg ble paa toget, en stund etter kom mange nye mennesker inn i vognen. Puh... En snakket til og med litt engelsk. Cirka paa samme nivaa som i 2.klasse for jul paa barneskolen. Han lagde forste del av setningen, jeg fullforte:
"What do you..."
"Study?, I study....osv"
Ganske greit egentlig.
Hele dagen kjorte toget gjennom en endelos orken. Tort, skikkelig tort. Sand, hoyefjell, sand. Noen faa smaa graa/gronne bosetninger. Det er paa slike steder man lurer paa hva de livnaerer seg av. Mer ugjestmildt skal man lete lenge etter.

Maaltid
Vognene er utstyert med varmt vann paa termost. Jeg hadde kjopt en bolle med nudler som jeg skulle tilberede. Med resten av vognen som ivrige tilskuere og kinesisk stand-up paa hoytaleranlegget provde jeg aa spise nudlene. Det viste seg aa vaere av en type som var umulig aa bite over, men enda verre: pakken som jeg uvitende hadde kjopt var av typen ekstra hot. Om det var humoren paa hoytalerene de lo av eller om det var meg er uvisst, men synet av denne rare personen i et ristende tog med alle torekanalene paa vidt gap har helt sikkert brent seg fast paa netthinnen deres, og er nok noe de kommer til aa fortelle barnebarna sine om i mange aar fremover.

Dagen ble avsluttet med orken paa alle sider, denne gang uten fjelltopper, bare sand, steiner og mer sand. Et nytt nudelmaaltid, litt mindre spicy og kinesiks horespill paa hoytaleren.
Solnedgang i orknen.