Jakten paa Chatyr-Kol

Dette skulle vise seg aa bli starten paa den store turdagen. Rundt 0830 var vi klare til aa gaa. Vi hadde base i Tash Rabat, slik at sekkene vaare laa igjen. Etter en liten kikk paa et kart en av bondene i omraadet hadde la vi i vei. Karte som var av sojvet typen, stor maalestokk, og sensurert (for omraadet grenset mot Kina) fikk vi ikke laane. Litt dumt, men det skulle nok gaa bra. Det store maalet var Chatyr-Kol passet, et sted med en utrolig utsikt over en innsjo og lavlandet nesten 4000 meter lengre nede.
Rundt klokka 1200 kom vi til forste utsiktspunkt. Ikke noe innsjo aa se, men en temelig dramatisk utsikt over et kilppelandskap som ville faatt enhver tinderangler til aa klo i fingrene. Det var sikkert i nabodalen vi skulle, tenker vi for vi legger i vei. To timer senere, ny rygg. Ikke noen innsjo aa se, sikkert den borteste dalen. Klokka 1600 kommer vi inn i det som var den rette dalen. Med en pust og en puls langt over det som regnes for sunt, karret vi oss opp de siste 400 hoydemeterne. Paa toppen var vi rundt 4000 moh. Her kunne vi faktisk konstatere: Ikke noen innsjo. Den var visst paa andre siden av fjellet, vi saa kun elven som forte ut i den. Siden vi hadde faatt en super fjellopplevelse, itillegg til en hel gronn dal for oss selv, for ikke aa glemme mange blider fine blider, saa vi oss fornoyde. Vi vendte saa snuten mot Tash Rabat, og kom tilbake idee solen var bak fjellene.

Moralen: Det er ikke saa viktig hva man ser, saa lenge man er fornoyd.