Russisk vodka, tomat med salt, og andre daarlige ideer

I et land der sitronene vokser fryktelig langt vekk og lime er kun et verb paa norsk, har befolkningen i Kirgisistan funnet sin egen vri paa problemet med daarlig ettersmak. Hvis man i utgangspunktet ikke tror at russisk vodka til nesten ingen kroner flaska er fryktelige saker, saa kan jeg, Oyvind fodt i Drammen student i Trondheim, forsikre dere om at det faktisk er fryktelige greier.

Det hadde seg slikt at paa leting etter et husrom traff jeg Nicoyov. Denne eldre russiske mannen (rundt 50 aar) med noen viltre unger hadde et vaerlese som jeg kunne sove paa, selvsagt til en rimelig penge. Etter at jeg hadde spist noe uidentifiserte greier, og sett meg litt rundt satte jeg kursen mot huset der jeg bodde. Der satt Nicoyov og passet paa barna sine. Vi vekslet noen vennelige ord, selv om ingen av oss forsto hva den andre sa, men kroppsspraaket gjorde sitt. Han finner saa frem en flaske vodka, og jeg begynner automatisk aa rygge bakover. Drikke sprit med en russer i en by der blandevannet er fire ganger saa dyrt som selve spriten er i utgangspunktet en daarlig idee. Men russeren har det med aa overtale, han brukte sin 10 aar gamle datter, som var imponerende god til aa snakke engelsk, til oversetter. En skaal for internationalt vennskap utbryter han. Greit, tenker jeg, en kan vel ikke skade. Han finner saa frem to glass, og en tomat som han deler i baater. Jeg stusser litt over hva slags nytte tomaten skulle gjore, saa finner han frem salt og stror over. En rask skaal og han rekker meg fjaelen med de saltede tomatbaatene. Hvis man tror at ondt skal ondt fordrive tar man fryktelig feil. For jeg rekker aa svelge tomaten har han allerede fylt opp et glass til. Jeg sier "njet", "da da" sider han. Han fyller saa opp to kopper te. Praten gaar paa et hyggelig, men overflatisk nivaa. Den minste datteren hans kommer graatende inn, hun har slaat seg. Straks hus faar oye paa de saltede tomatene kaster hun seg over dem, og graaten stilner. Et lite sekund etter hadde hun spist opp alle sammen. Faren som ser det lille saaret hennes griper vodkaflaska. Han heller saa litt over saaret, for han blaaser forsiktig mens han sier noen russiske ord. Datteren gaar stille ut, mens hun slikker paa det vodkarensede saaret. Dette forlkarer kanskje russernes kjaerlighet til vodka, mumler jeg.
Siden det var tomt for tomater finner Nicoyov saa frem noen agurker, som han selvfolgelig dynker i salt. For jeg faar lov til a reise meg maa jeg fint se aa drikke opp det lille glasset han tidligere hadde skjenket opp. Denne siste hjelper meg sikkert aa sove bedre, For internationalt vennskap! Mens jeg arbeider meg gjennom agurken min, var glasset allerede fylt opp. I utgangspunktet var det aa sette seg ned sammen en russer og vodkaflaska hans en fryktelig daarlig idee. Naar jeg saa ser at skaal nummer tre "for internationalt vennskap" staar rett bak nummer fire, begynner jeg aa se hvor dette baerer henn. Noe senere klarer jeg aa komme meg unna. Paa vei over gaarsplassen ser jeg at stjernene skinner paa nattehimmelen over hodet mitt. Jeg hadde gjort nok for internationalt vennskap denne kvelden.