Busstur, buss som bryter sammen og stemmen fra helvete

Maalet for dagen var aa komme oss til Karakol. Dette er et fint utgangspunkt for utere i fjellet i Kirgisistan. Siden Kristina skulle hjem fredag passet det med en liten fjelltur. Bussene i landet gaar etter vi-kjorer-naar-det-er-fullt-prinsippet. Saa etter litt venting var vi paa vei mot minibank og Bishkek.
Etter noen timer kommer det harde bankelyder fra bilens underside, saa stopper vi. Akslingen var knekt. Dette var visst helt vanlig i disse trakter, saa sjaaforerne kjorer to og to biler, saa den ene kan taue den andre naar den bryter sammen. Det gikk dessverre ikke i dette tilfelle saa vi var nodt til aa vente paa en ny bil. Etter enstund kom vi oss til Bishkek. Fikk heldigvis tatt ut penger og paa vei i ny minibuss.
Siden det var begynt aa bli kveld satset vi paa aa komme oss til Chopon-Ata, en liten freieby paa bredden av Issyk-Kol. Vi hadde valgt oss ut et hostell der, og spurte en dame i bussen om hun viste hvor det var. "Da, da", det viste hun. For vi viste ordet av det, var vi plutselig utenfor huset hennes. Hun hadde en leilighet som hun leide ut, og der var det vi skulle bo. Etter at hun hadde redd opp sendene for oss ba hun oss opp paa kveldsmat. Litt fort brod og noen skaaler for internationalt vennskap, med et fryktelig brennevin, for vi sa NOK. Datra hennes var der ogsaa. Dette var en typisk russisk familie. Datra som tydeligevis alltid var dollet opp til det vi i Norge vil kalle en prostituert hadde den vaerste stemmen man kan tenke seg. Sitat Kristina:"Stemmen fra helvete" Det skulle ikke bli siste gang vi horte den stemmen...