Kinesisk byraakrati og grensepassering

Det er paa tide aa begynne aa tenke pa hvordan jeg skal komme meg over grensen til Kirgisistan.
Det er to fjelloverganer jeg kan velge mellom: Torugart og Irkestampasset. Torugart passet er en veldig gammel fjellovergang paa Silkeveien. Med spektakulaere og store fjell paa begge sider, snor veien seg paa det hoyeste 3752 moh, og skal ettersigende vaere svaert vakker, etter dette gaar veien ned til byen Nary og sa videre til Bishkek. Men for aa faa lov til aa krysse grensen er det endel ting som skal klaffe, utenlendinger faar ikke lov til aa krysse grensen i de lokale bussene, og ekstra tillatelse maa skaffes. Lonely Planet skriver:
"Torugart is one of Asia's most unpredictable border posts, with reliable information scarce, many decisions taken seemingly at random, and closures unexpectedly by one side or the other for holidays, road repair, snow or heaven knows what else. Nobody knows the score for sure."
Den andre fjellovergangen er vist nok ikke fult saa spektakulaer, i tillegg forer den meg til opprorsbyen Osh. Det er i dette omraadet muslimske fundementalister syns det hadde vaert en god idee aa lage en egen muslimsk stat.
Jeg fant ut at jeg ville prove paa aa krysse over Torugart. Utrolig masse frem og tilbake og myndligheter som ikke kan bli enig med hverandre, folk som vil selge falske travelpermits etc er til aa bli matt av. Endte opp med aa maatte arrngere turen over selv. En trivlig type hjalp meg med transporten fra grensen til Naryn i tillegg til aa fikse papirene mine. To dager sa at det tok.

Trobbel med Bank of China
Siden det ikke finnes automater som kunne gi meg penger ble jeg tipset om at jeg var nodt til aa gaa til kassen aa prove aa faa noen penger. Det er skikkelige VISA kort jeg har saa det skulle ikke bli noe problem fikk jeg beskjed om, men nei. Etter litt kom damen tilbake saa paa haaplos engelsk no go. Saa fikk jeg endelig snakke med sjefen for banken, han forklarte at folkene i Shanghai ikke godkjente at det ble tatt ut paa dette kortet. Frem og tilbake til kasse damen. Som naa har sluttet aa snakke/forstaa engelsk, og i en hissig tone begynner aa snakke til meg paa kinesisk. Da slaar gutten fra Drammen selvfolgelig paa norsk-bryteren sin, paa rolig norsk forklarer jeg henne at hun er et svaert uinteligent og kijpt eksemplar av kinesere. Saa etter at vi har snakket litt paa morsmaal til hverandre, ber jeg om aa faa snakke med sjefen igjen. Litt frem og tilbake. Jeg ringer saa banken min i Norge, litt mer krangling, der jeg forklarer at jeg ikke kommer ut av landet hvis ikke de begynner aa vaere litt flinkere. Banken min ringer meg opp igjen. forklarer sakene, om hvordan VISA godtar at jeg tar ut penger. Saa kommer en ny sjef, litt mer krangling. Finner frem et identisk VISA-kort, som jeg ber dem prove. Instruerer saa sjefen hva han skal si til menneskene i Shanghai. Tilslutt kommer han tilbake og sier ok, jeg skal la deg ta ut penger. Svaert lettet og enda mer klar for aa forlate landet gikk jeg ut av banken. De paa hostellet forteller at Bank of China er beromte for aa vaere udugelige og inkompetente i provinsen.