Bading langt fra havet, russisk rasisme og "Rock for voting"

Maalet for dagen var aa komme oss til Karakol, men forst maatte vi bade i Issyk-Kol. Lengre fra havet er det vanskelig aa komme. Cholpon-Ata er, slik jeg forstod det, for det meste en ferieby for rikingene fra Bishkek. Mange russere her. Stemmen fra helvete skulle bli med oss paa stranden, fortsatt i hoyhaeltesko. Om holdningene hennes var unisont med de ovrige russerne i omraadet vet jeg ikke, men hun sa at Kirgiserne var primitive og hun selv var svaert stolt av sin russiske herkomst. Etter ikke saa lang tid hadde jeg faatt nok, og jeg dro for aa kjope flere postkort. Kristina var da igjen med henne...

Etter noen timer paa en buss, som utrolig nok ikke brot sammen, kom vi frem til karakol. Bussen hadde faktisk blitt brukt i Danmark for mange herrens aarsiden, pussig sted aa ende opp.
Karakol er en liten trvilig by paa storelse med Drammen. Her fant vi et engelsk talede hostell som vi tok inn paa. Ingen andre gjester. Arven etter Sovjetunionen var tydelig i bybildet. Det var faa ting som var vedlikeholdt siden den gang. Denne kvelden var det en offentlig konsert i sentrum. OSCE, KelKel og den amerikanske ambasaden hadde sponset en omreisende konsert som oppfordrer og forteller folk om hverdan de skal stemme. Politisk uavhengig, og med et viktig budskap. Med kameraet under armen og noen venlige haandtrykk, samt en liten samtale og jeg fikk meg en T-skjorte: Kirgisistan- Rock for voting. Artig souvernir fra Kirgisistan.
Dette er altsaa noen av de stedene skattepengene vaare brukes, virkelig et bra tiltak i en nasjon som er forhaapentligvis paa starten av et demokrati. Motte ogsaa noen observatorer som hadde kommet hit i forbindelse med det forestaaende valget 10.juli. Virkelig et bra tiltak.