Sovjetisk arkitektur

Merkene Sovjetunionen satte i sentral-Asia er fortsatt tydelige, enten om det er lover som forbyr folk å ta med kart over Kasakhstan ut av landet, eller OVIR- registrering. Det størst sporet er allikevel, etter min mening, arkitekturen som man finner igjen i hver eneste by. Grå, store betong klosser langt ut på linje med åpne områder rundt. Store fellesarealer er en av elementene som er lette å kjenne igjen, Folk skulle ikke tenke på hva som var sitt, snarere hva som var "vårt". Har vært i noen blokker der rommene var på tre ganger tre meter, mens gangen utenfor hadde en bredde på fem. Pussig arealutnyttelse spor du meg.
Kristina 4.års arkitektstudent fra Hellas som har sommerjobb gjennom IAESTE. Ble vist noen planer om en ny bydel som skal anlegges utenfor Astana. Sjefen for dette store Kasakstanske arkitektfirmaet spurte så om hva hun syntes. Hun svare da så diplomatisk som hun kunne at det var kaldt upersonlig og fryktelig stygt. Selvsagt brukt hun ikke de ordene, hun avsluttet så med noen ideer om hvordan gjøre det litt finere. Svaret fra sjefen var da, 'denne måten å bygge på osker vi ikke å forandre'. Forslagene om å bruke andre materialer, farger eller former, ble mott med et arrogant, 'slik gjør vi det her i landet'. For noen uker siden var det en stor internasjonal arkitektmesse i Hellas, og den kahsakstanske sjefen hadde vært på besøk. Blant store navn, kreativitet og prestisjetunge prosjekter, var bildene som sjefen hadde vendt tilbake til Kasakhstan med kun av frikantete bygg.
Etter hver som Kristina forteller om arbeidsmåten på arkitektkontoret begynner jeg å tenke, er det ikke arkitektene som skal være kreative, sivilingeniør som er kritiske og anleggsarbeiderne oppgitte (over planene til sivilingeniøren). Det slo meg så at kanskje var ikke det største arret etter Sovjetunionen bygningene som var bygget, kanskje er det den kreative tanken som er amputeret.