Byraakrati, billettkjop og pizza

I Kasakstan kreves det at alle utenlendinger registrerer seg innen fem dager etter annkomst. hvis ikke dette gjores kan boter paa alt fra 80 til 150 dollar vente deg. Siden jeg ikke onsket aa havne i mer klameri enn nodvendig med myndighetene tenkte jeg at det var lurt aa gjore som de bad om. I folge LonelyPlanet skulle det vaere muligaa gjore det paa togstasjonen i tillegg OVIR kontoret. Saa etter en forsinket frokost befant jeg meg paa togstasjonen, med to maal: Registrere meg, og komme meg paa toget til Aralsk. Raskt fant jeg ut at spraak problemene storre enn vanlig. Plutselig gaar dama ut av informasjonsboksen sin og drar meg ut paa perongen, og vil at jeg skal gaa ombord i toget som staar paa spor 1. Fast bestemt paa aa ikke forlate Almaty for jeg hadde papirene i orden sier jeg:" Njiet, njiet, Millitzjia"(nei, nei, politet) etterfulgt av slag paa fingrene og andre ting politiet kan komme til aa gjore med meg hvis de blir sinte. Hun folger meg saa bort til en politimann. Jeg gjentok saa"Registrtza" og viftet med immegrasjonskortet mitt. Han folger meg saa til en annen luke paa jernbanestasjonen, den forste dama som provde aa hjelpe meg ved aa sende meg paa toget til Aralsk uregistrer og uten billett, blir litt overrasket. Utrykket hennes var liknet lit paa"hmm, er det slik det ser ut paa andre siden av ventehallen..."

I denne luka rekker en dame meg et skjema. Skrevet paa russisk, annet fantes ikke, dessuten skjonte ingen av dem et ord engelsk. Gruble, gruble... Her staar jeg med et dokument jeg ikke skjonner noen ting av. Etter litt kommer det en fyr bort til meg. Han griper skjemaet og kikker i passet mitt som jeg har vedsiden av. Saa begynner han aa fylle ut. Ikke kunne han engelsk, men tysk det kunne han.
Kryss i taket, jeg fikk bruk for tysk kunskapene mine!
Det var et problem, paa skjema maatte jeg fortelle hvor jeg skulle bo. Siden reisen stort sett basserer seg paa impulser var det vanskelig aa svare paa dette. Fyren som hjelper meg svarer: "Du bist meine Gast" ( Ja Kjersti, jeg vet det skal vare to prikker over a'en), slik endte det med at jeg offesielt bor hos denne ukjente personen. Etter litt smaaprat (paa tysk) drar han. Jeg leser senere at av de etniske gruppene Kasakstan bestaar av er 2,5% tyskere.
Toget til Aralsk hadde saa gaatt. Jeg prover saa aa faa kjopt en billett, med noen ferdig laerte fraser spor jeg om hvor lang tid det tar aa ta toget dit. Dama i luka svarer 36 timer. Urk! Naa hadde jeg rundt 8 dager igjen i landet, skulle jeg da bruke 3 dogn inne i en tog kupee? Tro'kke det. Bestemet meg istedet for aa reise til Turkistan, denne byen laa naermere, bare 18,5 time unna.

Toget gikk 0550 neste morgen saa jeg fikk litt tid til aa se Almaty. Spiste saa pizza sammen med Stavanger studentene, og en gresk jente som het Kristina. Hun hadde ogsaa sommerjobb gjennom IASTE, og lovet meg omvisning i byen naar jeg kom tilbake fra Turkistan. Gutta som skulle reise til flyplassen klokka 2300 hadde betalt for rommet et dogn til saa de lot meg arve det etter at de hadde reist. Alt i alt en trivelig gjeng.