Krigisistans svar paa trollstigen

Etter aa ha tatt farvel med gjeterne paa Tash Rabat, satte vi kursen mot Naryn. Dette er utgangspunktet for aa krysse fjellene over til Jalal-Abad og Osh. Etter en virkelig hard omgang med pruting var vi paa vei. Veien som liknet mer paa en forfallen traktosti var, i folge LonelyPlanet, sprengt ut i 1903, og slikert ikke vedlikeholdt siden. Etter noen timer i et flatt orkenliknende omraade, begynte den aa stige. Bilen som skulle ta oss over denne 3800 meter hoye fjellryggen likte ikke bakker noe saerlig, og lite trivelige lyder kom fra panseret. Veien gikk i kraftige zigg zakker opp over, noen steder var den vasket bort av kryssende elver og provisoriske plater (som sikkert hadde vaert der i 20 aar) var lagt der til stotte, andre steder var det ras fra det overhengende fjellet som forte veien virkelig naerme stupet. Denne veien ville faatt Trollstigen til aa minne om en motervei over en bakketopp, med en ubeskrivelig utsikt paa toppen. Her bodde en liten familie med 4-5 smaa barn, det var ikke saa ofte fremmede stoppet saa vi ble invitert inn. Dette hadde vi ikke tid til siden blien til Vladimir(sjaaforen) manglet frontlys og vi maatte ned fra fjellet for det ble morkt. Men utdeling av drops til barna og siggaretter til far gjorde at alle var fornoyde. Til tross for to motorstopp, litt mekking og et dekkskifte, kom vi frem til Kazarman 6 timer etter at vi hadde reist fra Naryn.

Kazarman er en gullgruve by i midten av ingensteder, med en litt raa, utemmet atmosfaere. Ikke noe trivelig sted aa tilbringe mye tid. Tenkte litt over hvordan det hadde vaert aa vaere der om vinteren naar byen er isolert paa grunn av fjellene rundt. Her ble vi vaerende en natt. Gatelys fantes ikke, men etter litt sporring, tegnspraak og kroppsspraak fant vi et szted aa sove.